Den 6. september 1932
møttest ungdomar i Emblemsbygda i kjellaren på gamleskulen på
Skaret for å diskutere «idrottsaka». Opplysningane kjem frå den
første møteboka til Emblemsbygda Sportsklubb, som sidan fekk namnet
EIL, eller Emblem Idrettslag. Venskapeleg kappestrid og skileik,
ungdomane i mellom, har det nok vore drive i uminnelege tider, men
eit eige idrettslag med organiserte aktivitetar i form av skirenn og
fotballkampar etter oppsette terminlister, er av nyare dato.
Lagsaktivitetar i denne
forma er i det heile noko som fyrst og fremst er moderne tankar i
vårt land. Men en skal likevel ikkje gløyme at ein hadde aktive
skyttarlag og seinare også ein frivilljug skytterlagbevegelse, frå
1880-åra, med klare nasjonale politiske mål. I 1855 såg
Christiania Turnforening dagens lys, og i 1861 hadde den første
landsdekkande idrettsorganisasjonen i Norge vorte stifta, med namnet
«Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug».
Centralforeninga pressa på for å få innført gymnastikk i skulen.
Ski og skyting, var hovudinteressene til stiftarane av foreininga,
som hadde fleire offiserar frå forsvaret blant medlemmane. Dei hadde
forholdsvis god opplæring i både skyting og skieksersis, så det
var nok ikkje så rart at desse greinene vart prioriterte i byrjinga.
Kvifor det tok so lang tid
frå den spede begynnelse i Christiania, til ein fekk eige idrettslag
i Emblemsbygda, er det ikkje så lett å finne svar på. Kanskje har
det samanheng med tidvis meir fritid blant ungdommane på 1930-talet,
for i 1934 fekk omsider ungdomslaget bygd seg eige hus også.
Samstundes så var det ei vanskeleg tid, reint økonomisk for mange,
men stifting av nye lag og bygging av ungdomshus, vitnar óg om eit
positivt syn på framtida. Frå omlag 1900 reiste fleire av
emblemsbygdarane til USA for å finne seg arbeid for ein periode.
Andre fekk seg arbeid på båt og kunne då velge transport eller
fiskeri. Når dei kom heim, kunne det verte nokre roligare periodar
mellom slåttonnene eller tidvis problemar med å få seg arbeid i
det heile tatt. Resultatet kunne verte auka engasjement i lag og
foreiningar for ungdom, og slike var det ikkje særleg mange av før
1930.
Eit av dei store spørsmåla
i idrettslaget si fyrste historie har vore å finne ein eigen plass
til fotballbana. Det meste var temmeleg midlertidig før Ebbemyra
stadion kom på plass. I våre dagar har bygda klubbhus, eit flott
stadionanlegg for fotball, trakkemskin og gode løypemogligheiter på
Emblemsfjellet. Denne undersida freistar å fortelle litt meir og
korleis idretslaget har utvikla seg, og vera ei lite supplement til
dei flotte jubileumshefta som Olaf Hesseberg og Per-Aslak Emblem har
ført til pennen allereie. Her vil me freiste å få fram litt om dei
enkelte eldsjelene og nokre opplevingane som har vore med på å
forma idrettslaget til det det er i dag. Men skal ein klare å få
til dette, så treng me di hjelp med både tekst, informasjon og
bilete. Ta gjerne kontakt på e-postaddressa
sveostrem@hotmail.com
-->