Nedregotten
var den femte matrikkelgarden i gamle Borgund Herred. Ein starta
nummereringa på Magerholm, for den var i si tid grensegarden mot
Skodje. Etter kvart vart også Hesseberg rekna inn i den store
landkommuna, Borgund, men matrikkelnummereringa endra seg ikkje. I
1906 vart Nedregotten skrive med kun ein t og uttala
ne^regøtå,
og s
å langt som kjeldene rekk,
så har gardsnamnet vore temmeleg likt med små variasjonar, som ein
eller to t-ar eller n-ar på slutten. Det er vanskeleg å vere
skråsikker på korleis gardsnamnet vart uttala før 1900, men det
er mogeleg at uttalen ikkje endra seg særleg mykje gjennom tidene.
«Nedregotten» finn ein allereie i 1617, før namnet vart stadig
meir forfina i dei skriftlege kjeldene. Det heile kulminerte i «Nedre
Gaatten», før ein fann attende til noko som likna meir på den
opphavelege skrivemåten.
Truleg var Nedregotten ein del av Matrikkelgarden Østrem, som mest
sannsynleg rakk heilt til sjøen og inkluderte det som i dag er
Nedregotten. Kva tid Østrem vart delt er enno uklart, men me finn i
alle fall ein brukar på -nedregotten i 1603, og då er det mogeleg
at garden kan ha vorte utskild på 1500-talet, når gardane vart
folkesett att etter Svartedauden. Dette kan då forklare kvifor
brukarane på Østrem vart kalla «Øfre Østrem» tidleg på
1600-talet. Det er óg interessant at Nedregotten og Østrem hadde
same eigarar til langt ut på 1700-talet.
Det er ikkje registrert nokon fornfunn på Nedregotten, i motsetning
til nabogardane, og namnet er truleg uttleia frå «gote» som tyder
krøtersti med gjerde på begge sider. Det finst ingen spor etter
nokon «Øvregote», men Nedregotten har fortsatt rett på å drive
dyra mellom gardstuna i Mattisgarden og Larsgarden på veg til
utmarka, eller til sommerfjøsane ovanfor Storelva. Mangel på
skriftlege funn av ein øvregote kan tyde på at namnet kjem frå ei
tid der østremskarane nytta beitemark nede ved sjøen, og hadde
krøterveg omlag der Nedregotten-tunet vart bygd seinare. Denne
forklaringa kan passe godt, for det er omlag der vegen opp til Østrem
går i dag.
Nedregotten låg opphaveleg i eit klyngetun fram til 1857 og dette
tunet låg der Steffagarn, bruk nummer. 5, ligg i dag. Det er godt
mogeleg at tunet har vore på same plassen frå 1603-1857.
Frå byrjinga av hadde Nedregotten kun ein eigar, og det er mogeleg
at det starta som ein husmannsplass, lik dei fleste andre gardane i
nyare tid. Den fyrste som ein fin skriftlege kjelder etter, er Jon
Nedregotten. I 1603 vart han skattlagd for 20 tylfter bord. Det må
derfor ha vore sag på garden og dette var på ei tid der sagene
spratt opp i rekordfart på Sunnmøre. Skotske og nederlanske skip
gjekk i skytteltrafikk mellom Nordvestlandet, og det heile endte med
nesten total avskoging. Dei ivrigaste var gardeigarar som prestar og
amtmenn. Etter ei tid kan ein finne at Jon dreiv saga for eigaren Pål
Helgesen Brandal. Jon Nedregotten vart óg utkomandert til
Kalmarkrigen i 1611, men han sendte sonen sin, Peder, i staden. Peder
var truleg ikkje det beste soldatemnet, for i 1614 vart han bøtelagt
for å ha reist heim, utan lov, frå Svinesund i 1612. 6 år seinare
vart han på ny bøtelagt, men denne gongen var det nok litt meir
harmlaust, for han vart då sikta for leiarmål med ei trulova jente.
Frå 1623 vart garden delt i to bruk. og eg vil forsøke å gje ei
kortfatta oversikt over desse to bruka fram til dei vart delt vidare
i dei bruka som me kjenner i dag som Steffagarn, Sirigarden,
Skaret og Guttormgarden. Dei nyare plassane vil få sine eigne sider
og historie etter kvart.
Bruk
I
Det er truleg den tidlegare nemnde Peder Jonsen som overtok
halvparten av det bruket som faren Jon hadde drive. Han dreiv garden
i omlag 36 år og gav seg ein gong kring 1660. Det stod ikkje så
gale til med Peder for han hadde både hest og 6 kyr, som han vart
skattlagd for i 1658.
Det verkar ikkje som om garden fortsette i same familie etter Peder,
for kring 1660-94 var det ein Lars Akselsen (ca. 1625-94) som dreiv
garden. Lars var gift med Brite Eiriksdotter (d.1709) og vi veit
ikkje meir om dei enn kva som er rapportert i skifteprotokollen etter
Lars. Om Peder gjorde det brukbart godt, så hadde Lars makta å auke
buskapen enda meir før han døydde. Lars og Brite hadde 6 kyr, 6
geiter, 4 sauer, 1 ukse, 2 kviger og ein kalv. I tillegg hadde dei 2
færingar, kastenot og laksenot. Brite fortsette å drive garden i
heile 13 år fram til ho døydde, så ho må ha hatt vaksne born til
å hjelpa seg om det skulle gå rundt.
Ein av desse borna var truleg Aksel Larsen som kan ha vore kring 34
år, når faren døydde, og då trong ikkje Brite å gifta seg opp
att for å klare å få endane til å møtast. Brite står oppført
som eigar av hest, og dette er eit av teikna på at det gjekk
temmeleg bra tross alt. Aksel tok også over som brukar, då mora
døydde i 1709, men då var han truleg 49 år og gav seg i 1733.
Aksel vart gift med Johanne Olsdotter Solavågseidet og dei etterlet
seg 11 vågar tørrfisk, ein del tran, noko tjøre, hest, 3 kyr, 2
kviger, 3 geiter og 2 sauer. Det verkar som om dei var flinke til å
finne seg alternative intekter ved sida av garden og fisket.
Den siste brukaren var sonen Ole Akselsen som overtok etter faren,
men han fekk ikkje drive så lenge. Årstala er litt utydelege på
dette punktet, for samanfattar ein informasjonen om at Aksel gav seg
i 1733, med informasjonen om at Ole dreiv bruk I eit par år til, så
ser det fornuftigt ut. Ser ein vidare på dei to nye bruka som bruk I
vart delt i, Steffagarn og Sirigarden, så er det noko som ikkje
stemmer. Det står at Steffågarden og Sirigarden vart skilt ut i
1730 og at Ole Akselsen overlet Steffågarden til bror sin, Sjur
Akselsen, medan han sjølv sat på Sirigarden til han gav seg i 1733.
Det er mogeleg at han vart sittande kring 2 år på restane av bruk I
som var Sirigarden, men 1733 kan ikkje stemma slik det er skrive i
Borgundboka. Sirigarden vart skilt ut først fordi bruket fekk
bruksnummer 3, men det må vera noko lauseleg research på dette
skiftet før Borgundboka gjekk i trykken i si tid.
Bruk
II
Det var ein Henrik Knutsen som bygsla denne gardparten i 1623. 10 år
etterpå overlet han bruket til Ole (f. 1605), som kan vera broren
til Henrik. Ole (Knutsen?) dreiv garden fram til ca 1660 og vart
skattlagd for hest og 7 kyr i 1658. Dei siste åra dreiv Ole garden
saman med sonen Knut Olesen.
I åra frå 1660-80 var det Kaptein Jørgen Knag på Slinningen som
eigde og dreiv bruket og fleire andre gardpartar i Borgund.
Historikar Bjørn Jonson Dale skriv på det nettbaserte
historiemagasinet «Grova»
(http://www.soga.no/bjodale/borgarboka/slinning.htm)
at Knag, som i 1657 var løytnant, brukte garden Slinningen. Han har
også funne at Presten Hans Strøm gav Knag æra for å ha dyrka opp
Slinningen, sjølv om dette ikkje stemte heilt. Strøm skreiv også
at Skanseneset vart oppført «af en Capitain, navnlig Jørgen
Knag». I 1673 selde Knag Slinningen til Prost Hiermand som også
skulle vise seg å ha interesse av å eige gardar på Emblem. Prost
Hjermann eigde ei tid blant anna Emblem og Magerholm, medan Knag åtte
Østrem og Nedregotten.
Årsaka til at Knag selde seg ut, kan ha vore at han moglegeins vart
overført til det Norfjordske Kompani og då vart vegen lang.
Sjølv om Knag åtte og brukte gardane sine, så såg han seg likevel
tjent med å ha bygselsmenn.
Peder Larsen (ca 1660-1745) bygsla bruk II i 1695, og var brukar frå
1733. Han var gift med Mari Jonsdotter Alnes (d. 1746) Mari vart
heile 90 år.
Den eine sonen til Peder og Mari, heitte Knut Pedersen (1702-67).
Knut tok over garden, og gifta seg med Anne Ingebrigtsdotter (ca
1705-69) Dei var velståande folk for si tid, og buet etter Knut
synte 135 rdl. og nesten inga gjeld. Dei hadde sjølvsagt hest, kyr,
3 sauer og 3 geiter, eige naust, eigepart i heile 4 båtar og mykje
fiskevegn. Når Knut døydde vart garden delt i to delar og overlete
til to av sønene, Lars og Peder. Dei nye gardane kjenner vi i dag
som Skaret og Guttormgarden.
Eg nemnde Kaptein Jørgen Knag som eigar litt tidlegare, men der har
vore fleire av dei, før tre av bruka vart kjøpt av bygselmennene i
1772. Østrem og Nedregotten hadde lenge samme eigarar og i 1670- og
1680-åra brukte «Capitainen» 1 våg fiskeskyld i garden. Dette var
forøvrig skattefritt.
Sirigarden vart ikkje kjøpt ut i 1772, og den eigde Jørgen Apalset
til han døydde. Etterpå var det futane Nordløv og Landmark som sat
på garden før brukaren Knut Hansen fekk kjøpa den i 1806.
Dei 4 Nedregotten-bruka var jamnstore heilt fram til 1860-åra, men
då vart det skild ut fleire plassar frå dei eldre gardsbruka. På
1960-talet kunne ein framleis sjå spora etter det gamle Klyngetunet
kring Steffagarn. Der var eiga vasskjelde og kring husa låg dei
beste åkrane. I 1857 vart teigbyttet oppheva og kvart bruk fekk to
store teigar i staden. Det var skaret som flytte husa sine først. Du
kan lesa litt meir om dette i intervjuet med Ole L. Nedregotten.
Nedregotten hadde eigne kverner like ovanfor Østremsgardane fram til
ca 1920, og frå klengetunet var det geil med krøterveg til
Storelva. Denne råsa var nytta også etter utskiftinga, men det er
ikkje så mange spor etter den orginale råsa i dag. Råsa hadde
truleg omlag same retning som dagens bilveg til Østrem, men den
fortsette rett fram mellom Larsgarden og Mattisgarden omlag der den
nyaste fjellvegen fortset til Grønevollen i våre dagar. I Storelva
like ovanfor tunet på Østrem stend restane av den gamle trebrua som
forskaling til den nyare sementertet brua over Storelva, og herfrå
er gamleråsa synleg for første gong, før den kjem opp til vollen
der dei gamle sommarfjøsane til Nedregotten låg.
Fleire av oppsittarane på Nedregotten gjorde det rimeleg godt etter
dåtidas målestokk, men det var naudsynt med fiske for å klare seg.
Dei dreiv visst både med fjord- og kystfiske, men det skal óg ha
vore laksevarp ved Kleberhammaren så lenge ein kjenner til. I
byrjinga dreiv dei to fyrste brukarane varpet i lag, men i 1775 vart
det sak om kven som hadde eigedomsretten. Ein «Heinrich Løndal,
boende i Volden» teikna då eit eige kart som synte heile Østrem og
Nedregotten, og retten kom fram til at eigaren av Østrem og
Sirigarden, Jøgen Apalset, var den som hadde rett til dette varpet.
Retten gjekk i arv i Apalsetslekta fram til Lars Einarsen Nedregota
frå Steffagarn kjøpte retten i 1867. Desverre har kartet komme bort sidan den gongen.
Vil du vite meir om kvar særskild gard, må du lesa vidare på
undersidene til Matrikkelgarden Nedregotten. Har du informasjon eler
lyst til å vera med på skrivinga om ein eller fleire gardar, så er
det berre å seie ifrå. Har du andre innspel eller ytterlegare
opplysningar og rettingar så er det berre å seie frå. Nettsida er
enno berre i startgropa og då kan det tidvis verte litt uklart og
ein del skriveleifar før me får tid til å ta fatt på den store
korrekturjobbinga.