BNR. 2 MAGERHOLMVIKA

Magerholmvika sett frå sjølve Magerholmen i 1961. Foto: Ragnar Øverlid for Borgund og Giske Bygdeboknemnd. Dagens eigar er Stiftinga Sunnmøre Museum
Magerholmvika sett frå sjølve Magerholmen i 1961. Foto: Ragnar Øverlid for Borgund og Giske Bygdeboknemnd. Dagens eigar er Stiftinga Sunnmøre Museum
Brudebilete frå giftermålet til Peter Magerholm og Klara Petersdatter Emblem 28.4.1918.  forloverane som stend bak brudeparet frå venstre er Kalla Magerholm, gift Nilsen og Nikoline ("Nikka")Petersdatter Emblem. Peter kom frå Magerholmvika og Klara frå Ystebøen. den orginale glasplata finst i Fylkesfotoarkivet.
Brudebilete frå giftermålet til Peter Magerholm og Klara Petersdatter Emblem 28.4.1918. forloverane som stend bak brudeparet frå venstre er Kalla Magerholm, gift Nilsen og Nikoline ("Nikka")Petersdatter Emblem. Peter kom frå Magerholmvika og Klara frå Ystebøen. den orginale glasplata finst i Fylkesfotoarkivet.
Kanskje Thomasine Nilsdatter Rødsetreit Magerholm (1839-1925) fra Magerholmvika på Magerholmen.
Kanskje Thomasine Nilsdatter Rødsetreit Magerholm (1839-1925) fra Magerholmvika på Magerholmen.
Peter Peterson Magerholm (1896-1950) var sjømann og bosatt i Spjelkavika saman med kona Klara (f. Emblem) frå Ystebøen. Til saman fekk dei 6 born. I dei siste åra av livet sitt vat Peter skipper ombord i fiskebåten Torulf av Bergen. Han omkom utanfor Finnmark 2. november 1950
Peter Peterson Magerholm (1896-1950) var sjømann og bosatt i Spjelkavika saman med kona Klara (f. Emblem) frå Ystebøen. Til saman fekk dei 6 born. I dei siste åra av livet sitt vat Peter skipper ombord i fiskebåten Torulf av Bergen. Han omkom utanfor Finnmark 2. november 1950
Peter Magerholm (1896-1950) var frå Magerholmvika og bosette seg saman med kona Klara Petersdatter ( f.Emblem frå Ystebøen) i Spjelkavika. Peter var skipper ombord i fiskebåten "Torulf" av Bergen og omkom  den 2. november 1950 i eit forlis ved Sværholtklubben i Finnmark. Peter drukna saman med to andre frå Troms medan resten av mannskapet på 11 vart redda. Biletet tilhøyrer Olav Østrem
Peter Magerholm (1896-1950) var frå Magerholmvika og bosette seg saman med kona Klara Petersdatter ( f.Emblem frå Ystebøen) i Spjelkavika. Peter var skipper ombord i fiskebåten "Torulf" av Bergen og omkom den 2. november 1950 i eit forlis ved Sværholtklubben i Finnmark. Peter drukna saman med to andre frå Troms medan resten av mannskapet på 11 vart redda. Biletet tilhøyrer Olav Østrem
Den unge kvinna lengst til høgre er truleg Karoline Petersdotter Magerholm frå Magerholmvika. Ho var dotter av Peter Petersen Apalset (1855-1941) Han var bygselmann i Magerholmvika frå 1888-1937. Ho som sit i midten er Thea Emblem frå Auregarden. I 1936 kjøpte ho Negarden saman med mannen Martinus frå Steffågarden på Emblem. Den unge kvinna lengst til venstre er enno ukjend. Fotograf: ukjend
Den unge kvinna lengst til høgre er truleg Karoline Petersdotter Magerholm frå Magerholmvika. Ho var dotter av Peter Petersen Apalset (1855-1941) Han var bygselmann i Magerholmvika frå 1888-1937. Ho som sit i midten er Thea Emblem frå Auregarden. I 1936 kjøpte ho Negarden saman med mannen Martinus frå Steffågarden på Emblem. Den unge kvinna lengst til venstre er enno ukjend. Fotograf: ukjend
Biletet er frå Magerholmvika ein gong på slutten av 1930-talet. F.v.: Olga Magerholm (g. Nilsen), søstera Aslaug Magerholm (g. Østrem), mannen er førebels ukjent. Biletet tilhøyrde Aslaug P. Østrem. Biletet kan vere frå Hesseberg også, men det liknar mest på frukthagen i Magerholmvika
Biletet er frå Magerholmvika ein gong på slutten av 1930-talet. F.v.: Olga Magerholm (g. Nilsen), søstera Aslaug Magerholm (g. Østrem), mannen er førebels ukjent. Biletet tilhøyrde Aslaug P. Østrem. Biletet kan vere frå Hesseberg også, men det liknar mest på frukthagen i Magerholmvika
Avfotografering av ei skada orginalplate frå Fylkesfotoarkivet. Dei fotograferte er f.v.: Tore Magerholm i Magerholmvika og Rasmus Hessebeg frå Oppigar. Biletet er signert Sivald Moa i 1917 og er eigd av Aalesunds Museum. Arkivref. er: AM-95002.80215
Avfotografering av ei skada orginalplate frå Fylkesfotoarkivet. Dei fotograferte er f.v.: Tore Magerholm i Magerholmvika og Rasmus Hessebeg frå Oppigar. Biletet er signert Sivald Moa i 1917 og er eigd av Aalesunds Museum. Arkivref. er: AM-95002.80215
1947 og kanskje bryllaupet til Maggy og Knut Akslen på Øvste-Aksla. Fotografen er ukjend, men det er ikkje kokkene. Ho nummer tre frå høgre vart døypt Karoline Olivie Magerholm og frå Magerholmvika, men nytta helst namnet "Kalla" i staden. Nummer to frå høgre står Sara Rebekka Magerholm, svigerinna til Kalla. Dei andre er f.v.: Randi Olsen Andreassen ,Olga Skrede Judith Kvangardsnes, og lengst til høgre Annie Hesseberg.
1947 og kanskje bryllaupet til Maggy og Knut Akslen på Øvste-Aksla. Fotografen er ukjend, men det er ikkje kokkene. Ho nummer tre frå høgre vart døypt Karoline Olivie Magerholm og frå Magerholmvika, men nytta helst namnet "Kalla" i staden. Nummer to frå høgre står Sara Rebekka Magerholm, svigerinna til Kalla. Dei andre er f.v.: Randi Olsen Andreassen ,Olga Skrede Judith Kvangardsnes, og lengst til høgre Annie Hesseberg.
Karoline Olivie Magerholm (1893-1959) frå Magerholmvika. Ho skreiv som regel "Kalla" i staden - sjølv i avisa. Ho gifta seg med Halvan Nilssen og budde i mange år på Emblem, før dei flytta til Ålesund og busette seg nær Brooklynbrua. Han var visst ein slags vaktmeister på Betel ei tid. Etter kvart flytta dei nordover mot Lofoten, men ho er gravlagd i Ålesund.
Karoline Olivie Magerholm (1893-1959) frå Magerholmvika. Ho skreiv som regel "Kalla" i staden - sjølv i avisa. Ho gifta seg med Halvan Nilssen og budde i mange år på Emblem, før dei flytta til Ålesund og busette seg nær Brooklynbrua. Han var visst ein slags vaktmeister på Betel ei tid. Etter kvart flytta dei nordover mot Lofoten, men ho er gravlagd i Ålesund.
Rasmus og Lovise Hesseberg. Han er oppvaksen og odelsgut i Oppigar bruk nr. 2 på Hesseberg, medan Lovise vart fødd i Magerholmvika og var søster til Vika-Tore og Peter Magerholm.
Rasmus og Lovise Hesseberg. Han er oppvaksen og odelsgut i Oppigar bruk nr. 2 på Hesseberg, medan Lovise vart fødd i Magerholmvika og var søster til Vika-Tore og Peter Magerholm.
Bødker og kjøpmann Knud Johan Larsen (f.24.06.1856). Bildet er reprofotografert 1915 av fotograf Sponlans for Oscar Larsen. Knud var sonen til gardbrukar Lars Larsen Frøysa/Magerholm. Bildet tilhøyrer Aalesunds Museum
Bødker og kjøpmann Knud Johan Larsen (f.24.06.1856). Bildet er reprofotografert 1915 av fotograf Sponlans for Oscar Larsen. Knud var sonen til gardbrukar Lars Larsen Frøysa/Magerholm. Bildet tilhøyrer Aalesunds Museum
Margrethe Magerholm frå Magerholmvika hos fotograf Eckroll Stamsvig i 1904. Margrethe  Kornelia ( f.1884) vart konfirmert på Linge i 1899. Ho emigrerte frå Norddal til USA i  1905, og var då ugift «strygerske» med «Haab om bedre  fortjeneste». Orginalplata tilhøyrer Aalesunds Museum.
Margrethe Magerholm frå Magerholmvika hos fotograf Eckroll Stamsvig i 1904. Margrethe Kornelia ( f.1884) vart konfirmert på Linge i 1899. Ho emigrerte frå Norddal til USA i 1905, og var då ugift «strygerske» med «Haab om bedre fortjeneste». Orginalplata tilhøyrer Aalesunds Museum.

Magerholmvika ligg lunt til og grenser heilt inn til den nye fergekaia på Magerholm. Garden har fått bruksnummer 2 under Magerholm, som er matrikkelgarden. Magerholmvika er ingen gammal gard. Den vart trulig rydda som husmannsplass i løpet av 1730-åra, og var skyldsett som eige bruk allereie i 1750. Likevel har bruket vorte omtala som plassebruk i dei skriftlege kjeldene i minst 50 år etterpå. Brukarane har også hatt arbeidsplikt på hovudbruket heilt fram til 1840. Dei fleste brukarane har vore bygselmenn heilt fram til 1937.

Eigarane før 1844

Magerholmvika hadde fram til 1844 same eigarar som Magerholm. Det er ikkje like lett å finne ut om Magerholmvika var fordelt på dei to eigarane som åtte hovudbruket i denne perioden. For sikkerheits skyld tek eg med samtlige. Frå plassen vart rydda og fram til 1773 åtte familien Castberg mesteparten av Magerholm. Handelsmann Johan Heide (1727-1807) fekk denne parten gjennom giftemål med Tychona Cathrine Castberg (1712-1782). Året etter Tychona døde, gifte han seg om att i 1783 med systera hennar, Henninge Brigida Fæster (1738-1803). Johan overtok også handelstaden Vågnes på Sula etter svigerfaren sin og åtte etter kvart ei heil rekke gardpartar på Sunnmøre. Hans Chr. Sæd var eigar den minste parten av Magerholmvika frå 1730 og fram til 1757. Amtmann Hans Hagerup kjøpte denne delen etter han. I 1790 vart Den tidlegare nemnde Heide eigar av heile Magerholm, og han åtte også ei rekke andre gardar på Emblem på den same tida.

Hovudbruket, Magerholm, vart for første gong ein sjølveigen gard i 1814, når  Jens Jensson Heltne (dp.1771-1838)  kjøpte Magerholm og Magerholmvika. Kjøpet av garden vart ordna slik at han betalte 342 riksdalar sjølv, medan han lånte dei resterande 200 av Hans Jacob Heide (f.1796), som var sonen til den tidlegare nemnde Johan. Jens viste seg å vera ein såpass driftig kar at han betalte tilbake året etter. På denne tida var Magerholm delt i to bruk. På tross av forretningstalentet, var Jens derimot ein stridbukk og hadde kvart år saker oppe i forliksrådet. Motparten var  Knud Olson Nordre-Kalvatn (dp.1761-1846)  som ikkje var særleg ringare. Knut hadde bygsel på den andre halvdelen av Magerholm. Det endte med at Jens måtte gi seg i 1820, og han bytte garden mot kårretten som den nye eigaren, Halvor Pedersen Morken , hadde på garden Morken i Sogn og Fjordane. Halvor skøytte seinare frå seg garden til sonen si,  Torkild Halvorson Magerholm(1) (1812-1844) . Torkild skøytte frå seg Magerholmvika til svigersonen sin,  Ole Martinus Knutson Magerholm(II) (dp.1804-1880) , for 200 riksdalar i 1844. I 1851 skøytte Ole bruket vidare til sonen Halvor Olson Magerholmvik ( 1833-1867) , men dette skal vi sjå litt nærare på under avsnitta om brukarane. Det kan likevel nemnast at Magerholmvika ikkje vart sjølveigd bruk att etter Halvor, før i 1937.

Brukarane

Den første brukaren i Magerholmvika var Isak Pedersen (1698-1772). Han var sonen til Peder Olsen Magerholm (ca 1666-1751) frå bruk II. Peder kom frå Sykkylven, og var ei tid tenar hjå eigaren, familien Castberg. Det underlege er at Isaks lillebror, Ole fekk overta som bygselmann på Magerholm, medan Isak måtte nøye seg med å rydde seg ein husmannsplass i staden. Årsaka er truleg at Isak var såpass gamal og at han gifte seg alt i 1734 med Brithe Olsdotter Sjåstad(2) (1702-1746). dette var 17 år før Peder døydde. Peder tok ingen kår og var aktiv brukar heile tida han levde. Då Brithe døydde, vart ei ku, ein kalv, 3 sauer og to geiter omtala i skiftepapira. Det var med andre ord ikkje så mykje å livberge seg på. Truleg var det fiske som heldt liv i dei. Isak gifte seg opp att to gonger til. Først vart han gift 1747 med Siri Olsdotter Kirkestein (1708-1758) frå Ørskog. I løpet av desse åra hadde det gått litt betre med dei. No var det 3 kyr, 3 sauer og ein gris på garden. I tillegg hadde han no fått sett opp si eiga stove, stabbur og eit lite hus attåt. Etter kvart måtte han ha hjelp av fattigkassa. Frå 1759, måtte den 67-årige Isak be om hjelp kvart år. Isak gifte seg for tredje gong det året med Anna Olsdotter Furstrand(A) (ca.1725-1782) Presten skreiv om desse to at dei ikkje kunde lese, men levde «ustraffeleg». Begge døydde i stor armod. Bruket var truleg ikkje halde for å vere verdt å satse på. Anne vart verande ugift etter Isak, og når ho sjølv døydde, så var det ingen som tok over dei neste 2 åra. Eg finn ingen opplysningar om noko kår heller, så det er ikkje rart at det vart vanskeleg for dei å klare seg mot slutten. Ein finn følgande born etter dei:

a) Peder (dp.1735) vart nemnd i arveskiftet 1747. I Vatneboka er det notert at Halsten  (nedanfor) hadde ein bror på Overå. Kan det ha vore Peder?

b) Jørgen (dp.1741) vart ikkje nemnd ved arveskiftet i 1747, og døydde truleg før mor  si.

c) Birthe (dp.1748-1807) var kanskje ugift. Ho vart kalla Brithe Isaksd. Magerholm når ho døydde.

d) Halsten (dp.1753-1827) gifta seg i 1784 med enka Ragnhild Ellingsd. Krogsæter(7). Dei vart brukara på Store  Engeset(S,4), på Skodje.

Det gjekk ikkje særleg betre med nestemann. Ingebrigt Ingebriktsen Tusvik(1) (1750-92) frå hi sida av fjorden. Han gifta seg 1779 med (Anne) Karen Clausdotter Schwartz (dp.1758-1836), og dei måtte snart søke hjelp frå fattigkassa. Den siste tida var han også sengeliggande. Året før han døydde vart garden registrert som aude. Han hadde ikkje makta å drive garden dei siste leveåra. Anne vart sittande att i tronge kår. Ho var fallit, og att på til gravid med dottera Maria. Anne gifte seg om att i 1794 med Lars Jochumsen Stokke(2) (1759-1837). Han kom opphaveleg frå Kaldhussetra. Anne og Lars fekk fortsette å bo i Magerholmvika. Lars fekk feste på bruket i 1793, men også han måtte søke fattighjelp til «sin svage kone og 3 børn». I 1803 hadde dei 3 kyr, 1 kalv, 5 sauer og 3 geiter. Paret måtte gje opp i 1805, men vart likevel buande i ei lita stove som Lars fortsatt eigde. Familien fekk truleg hjelp av eigaren, eller handels-mannen, til å klare seg eit stykke på veg. Mange eigarar viste omsorg for bygselsmenne sine, og med ein gard som vart rekna som så dårleg var heller ikkje lett å bygsle bort på denne tida. Likevel så var det nettopp ein godt bemidla kar som tok over garden.

a) Petrine Bolette (dp.1781-1875 1825) gifta seg med enkemann Magnus Clausen Fausa(144c). Dei vart brukara på  Nakke-gjerde(2) i Sykkylven.

b) (Anne) Karen (dp.1782-1869) døydde i "Gresgarden", Blindheim(8) som enke.

c) Inger (Bertha) (dp.1785-1823) var ugift. Ho var tenar på Sortevik i 1801, og fekk dottera, Anne Lovise, i  1821, med den seinare brukaren Knut Ivers.  Romestrand(3).

d) Anne Maria (dp.1787-1860) gifta seg først i 1823 med lærar Elling Peders. Lerstad, Åse(23). Dei vart brukara på Åsehaug, Åse(23). Ho gifta seg opp att i 1843 med Matz Eikenos, frå Eikenosa. Anne var yngste dottera til Ingebrigt.

e) Ingebor Martha (1795-1795) døydde 18 veker gamal.

f) Joachim Carolus (1798-1890) gifta seg i 1830 med Berthe Christine Olsd. Ytrevik(2). Ho kalla seg  Indrevik i 1830. Dei flytta til Sjøholtstrand(4), Glomsetgarden.

g) Ingebor Malene (dp.1802) vart døypt i Sykkylven 2. juledag. Ho er med i 1815-telljinga, men ein veit ikkje kor lenge ho levde.

h) Ingeborg Marie (f.1806) gifta seg med 1843 med Berndt Martinus Ols. Urvik, frå Ålesund. Han nemnd som sjauar og dagarbeidar der i 1865. Dei møttest som tenestefolk, og fekk sonen Ole Cornelius i 1835.

Mogens Johanson Korsedal (ca.1751-1812) var frå Sunnylven, og må ha vore ein velhalden mann. Han tok over i 1805, og var brukar så lenge han levde. Dette var på ei tid med tidvis naud, «barkebrødtid» og ein storkrig i Europa. Danmark-Norge var på Napoleon si side, og den engelske marina blokkerte importen av mat til Norge. Mogens gifta seg 1796 i Ørskog med enka Birte Olsdotter Blindheim(3) (fødd Riksheim) (1735-1811) frå Sykkylven. Bygselskravet var på 24 riksdaler i eingongs betaling, 1 riksdaler i årsavgift og ein arbeidsdag i slåtten hos eigaren, kjøpmann Heide på Vågneset. I motsetnad til dei førre brukarane så viste skiftet etter dette ekteparet eit stort overskot. Dei dreiv att på til med tenarar. Det syner seg at forfattaren av den første bygdeboka i 1961 har forveksla Mogens og Lars, når han omtalar matrikkelgarden. Det var nemleg slik at Magerholmvika var eigen matrikkelgarde i perioden 1800-1890. Etter den tida vart garden rekna som bruk 2 under Magerholm. Det riktige er at Mogens skal ha hatt 3 tenarar og avla 11/2 tønne korn i 1807 . Han hadde ikkje like mykje småfe som Lars hadde hatt, men han hadde derimot heile tre føll, og det er eit brukbart teikn på velstand på denne tida. Ein skal huske at poteta ikkje var vanleg enno, og fruktdyking høyrde enno til framtida, så verken Magerholmvika eller Magerholm kunne reknast for å vera nokon god gard å dyrke på. Magerholm var ein av dei største gardane i distriktet, og hadde ei rekkje husmannsplassar og små fjordstover som gav inntekt. Her var både postveg, skysstasjon (med hest eller båt) og truleg også overnattingsplassar for farande folk. I Magerholmvika var det ikkje særleg anna inntekt å skaffe seg utanom garden og fisket. Mogens og Birte hadde mykje fiskevegn, så det kan vera ein del av forklaringa på korleis dei klarte seg so godt.. Dei var også nærast gjeldfrie og hadde mange gangklede, men dei hadde ingen born saman. Mogens hadde derimot ei dotter frå før han gifte seg. Ho tok ikkje over etter dei.

 a) Ingeborg (dp.1783-1860) gifta seg i 1812 med enkemann Claus Nils. Gryte(1). Dei vart brukara på  Ystebøen, Emblem(5) lenger vest i bygda. Ingeborg var Mogens si dotter med Kari Jørgensd.  Hole(4) .

Den ovanfornemnde Lars prøvde seg difor som brukar nok ein gong etter at Mogens var død. Men det gjekk desverre ikkje betre denne gongen heller, og no vart han nøydd til å selge den vesle stova, og gå på legd dei siste 19 åra han levde. Den eine sonen hans gjekk det heldigvis betre med.  Joachim Carolus (1798-1890)  gifte seg som tidlegare nemnd i 1830 med Birte Kristine Olsdotter Ytrevik (1807-1888), frå Honningdalen på Glomset. Ho var ikkje jordajente, men saman fekk dei bygsla Glomsetgarden, bruk nr 4 på Glomset. Dei fekk mest sannsynleg overta om lag samtidig som dei gifte seg, for den eldste dottera kom til verda det same året. Dei fekk sju born som alle levde opp, med unntak av Ole Johan som døydde av kikhoste. Kvar Lars endte opp til slutt er eg enno usikker på. Som regel vart legdslemmar flytt ut av si eiga heimbygd til eit anna prestegjeld.

Knud Iversen Romestrand(3) (1787-1846) frå Vartdal tok over bruket om lag 1818. Han  var truleg mest interessert i fiske, slik som Mogens, for han hadde berre ei ku og nokre sauer i 1822. Bygselskrava hans var derimot temmeleg harde. I 1818 måtte han arbeide 9 dagar på hovudbruket, Knud fekk ikkje tinglest bygselsetelen før i 1840, og då var krava endra til ei årleg avgift på 2 spesidaler, foring til to kyr og ein sau, 6 vågar korn og 2 arbeiddagar. På den andre sida fekk han rett til å hogge tømmer og ved for sal. Knud hadde fått barn med ei ugift jente på Magerholm før han gifte seg, men valde ikkje å gifte seg med henne. Det var Brith Poveldsotter Festøy(2) (1782-1821). Han gifta seg derimot med søstera, Pauline Povelsdotter Festøy(2) (1790-1822) i 1821, det samme året som Brith døydde. Pauline døydde året etter giftermålet. Det er usikkert om det hadde smanheng med svangerskap. I 1825 gifta han seg på nytt i Skodje kyrkje med Berte Tormodsdotter Jøsvoldsæter(2) (dp.1777-1831), frå Stordal. Den tredje ektemaken vart Else Marie Pedersdotter Spjelkavikgjerde(5) (dp.1791-1856) i 1832.  Dei tre giftermåla hans var alle barnlause, men han fekk likevel tre born. Knut drukna i ein orkan i 1846, saman med stesonen, Lars Marties Bretanus Vasstrand., medan enka fekk kår hos den neste brukaren og sjølveigaren.

 a) Christi (1817-1880) var Knud si dotter med Brith Povelsd. Festøy(2). Ho gifta seg i 1846 med  Paul Ols. Kvien(1). Dei vart brukara på Brennhaugen, Akslen(3+5), litt lenger vest i bygda.

Sjå meir om dei der.

b) Anne Lovise (1821-1899?) var Knud si dotter med Inger Ingebrigtsdotter Magerholmvik. Inger  var dottera til Ingebrigt, som dreiv Mageholmvika tidlegare. Ho var ugift og ei tid tenar på Sortevik ikring 1801. Anne Lovise er k anskje identisk med Lovise Knudsdotter Magerholm, som døydde som  ugift legdslem på Blindheim i 1899.

c) Mads Bretannus (1832-1914) var Knud sin son med Severine Regine. Ho fekk i 1866 dottera  Severine med Ragnele Johane Arnesd. Håvoll(1), frå Ørsta, og i  1870 sonen Laurits med  Nicholine Maria Hatlehol(3).  1870 gifta Mads seg med Anne Oline Hansd. Valbø(1). Han dreiv  Larsgård(2) i perioden 1871 til 75, før dei tok over Massplassen,  Valbø(2) i Ørskog.

Ole Martinus Knutson Magerholm(II) (dp.1804-1880) er for ettertida mest kjend som «Parat-Ole». Han var son av Knud Olsen Magerholm(II) (1780-1840), som var siste brukaren på hovudbruket Magerholm, på den tida garden var delt i to. Dette er den same karen som var i konstant strid med Jens Jensen Heltne, som hadde kjøpt heile Magerholm og Magerholmvika med tilhøyrande plassar i 1814. Det endte med at Jens hadde bytt bort garden i kåravtale på Morken (sjå meir under bnr 1 Magerholm i venstremenyen til denne nettstaden). Resultatet vart at Halvor Pedersen Morken på garden Apalset i Ørskog hadde kjøpt heile garden, inkludert Knud sin part. Knud fekk livsvarig kår med Halvor. Ole greidde seg temmeleg bra. Han hadde gifta seg med dottera til Halvor, Christi Halvorsdotter Magerhom(1) (1809-1887), og dreiv også Magerholmen ei tid for svigerfaren. Dette gjekk likevel ikkje i lengda, for det var svogeren Torkild som hadde odelen. Ole og Christi flytte då litt lenger vest for tunet, og fekk rydda plassen «Bøen» eller «Paraten» i 1840. I same periode rydda han også «Joplassen», ofte kalla «Krissenplassen», under Magerholmvika. Sjølv om han vart plassemann, så var han likevel velståande etter den tidas målestokk. Ekteparet hadde arva Magerholmvika og Furset på Stranda. Det kan verke som om han dreiv Magerholmvika sjølv nokre år fram til 1849. Ole behøvde også ein god del dyrkamark for han fekk heile 13 born. Det vart difor ikkje like enkelt for borna å finne seg ein eigen stad. To av dei vat husmenn på Magerholm.

 a) Berthe Johanne (f.1822) gifta seg i 1848 med matros Jørgen Olaus Jons. Valderhaug(29). Dei busette seg i  Ålesund. Berthe var Ole si dotter med (Tørri) Tyri Olave Jørgensdotter Klokker- haug(myra lnr.228). Ho vart døypt i Ørskog.

b) Anna Severine (1829-1898) tok over bruket seinare.

c) Karen Andrine  Berte ( 1831-1906) gifta seg i 1857 med Bastian Martinus Eliass. Myrset(2), frå Sykkylven. Dei  busette seg i Halvargarden bnr. 5 på Apalset i Ørskog. Søstera til Bastian,  Berte, vart brukar på Krissenplassen.

d) Halvor (1833-1867) tok over bruket

e) Siri (f.1834)

f) Ole Severin (1835-1912) gifta seg i 1865 med Kristi Andersd. Vestnes. Dei vart husmenn på Løkketeigen(1) i  Vestnes. Han fekk born i 1863 med med Andrine Lassesdotter  Vestnes, og er nemnd som smed på Vestnes.

g) Siver (1837-1876) gifta seg i 1862 med  Anna Johanne, Joakimsdotter Magerholmsnes. Dei vart  husmenn på Mager-holmneset. Siver døydde som spedalsk.

h) Martinus Severin (1839-1846) døydde 7 1/2 år gamal.

i) Knut Andreas (1841-1886) vart seinare brukar på farsgarden i Magerholmvika.

j) Kristen Johan (1843-1932) vart brukar på «Krissenplassen» på Magerholm, som faren hadde oppretta som "Vigedal". Sjå meir om han på undersida om Krissenplassen via venstremenyen på denne nettstaden.

k) Tomasine (f.1845) gifta seg i 1866 med sjømann Iver Karolus Torkels. Moldvær. Dei busette seg i  Ålesund.

l) Lovise Marie (1848-1850) døydde 2 1/2 år gamal.

m) Martinus Nikolai (1850-1912) tok over kårbruket Ytrebøen/ "Paraten", på Magerholm(6) etter foreldra sine.

n) Peder Laurits (1853-1885) gifta seg i 1879 med Marie Pauline Jonsdotter Mosenden frå Vefsen. Han vart k onfirmert på Lesja, og busett i Ålesund. Peder drukna 32 år gamal i 1885, på veg til dampbåten ved Tusvika.  I eit intervju med P. Stensager på vegne av Borgund bygdeboknemnd, fortalde Kristen Magerholm på Kristenplassen om bror sin: "... En anden bror, Peder, kom bort på sjøen 14. august 1885.(årstallet er feil) En anden, Knut, kom bort 8. aug. 1887 (korrekt er 29.8.1886 iflg. Kirkeboka), da Kristen og guldsmed Stamnes i Ålesund samt et par andre skulde ro bort til D/S "Robert". (Dette var ifølge kirkeboka ved Tusvika) Foruten Knut omkom en mand til, men Stamnes og Kristen og en tredie mand blev reddet av dampskibet i sidste øieblikk og måtte følge med til byen".

Sonen Martinus Olsen fekk altså overta «Paraten». Broren Sivert Olsen vart den aller siste plassemannen på Magerholmneset,  brørne, Peder og Knut, omkom på sjøen, Ole Olsen flytte til Vestnes og tok til som smed der, medan Kristen Olsen var soldaat og endte som plassemann på Joplassen/  "Krissenplassen" under Magerholmvika. Det er etter han at plassen i dag vart kalla Krissenplassen. 

Det var Anne Severine Olsdotter Magerholmvik (1829-1898) som fekk ta over Magerholmvika då ho gifte seg med Lars Martinus Larson Frøysa(8) (1819-1883) Han kom til garden i 1949 og fekk bygsel i 1851. Eigentleg hadde Ole skøytt frå seg Magerholmvika til sonen Halvor Olsen (1833-1867) i 1851. Det verkar litt merkeleg sidan Lars og dottera Anne hadde dreve bruket i tre år allereie. Truleg var det slik at faren ynskte å sikre seg at Halvor slapp å havne på nokon legdordning, for han var sjukeleg og døydde sidan som spedalsk. Halvor makta sjølvsagt ikkje å driva nokon gard, men han gav bruket til svogeren Lars, i bytte mot livsopphald på garden. Problemet var at Lars ikkje var like fornøgd med ordninga. Det var vanskeleg å drive garden om han ikkje skulle ha ein vaksen mann å forsørgje attåt. Han hadde nok sjølvsagt sympati med svogeren sin, men det vart svært vanskeleg å få endane til å møtast. Dette seier også noko om kor små marginane eigentleg var på bruket. Lars måtte difor seie frå seg bygselet i Magerholmvika i 1859, og flytte i staden til Volsdalen der han starta som fargar i staden.  Han  hadde mykje slekt på Emblem. Det var søskena Rasmus i Steinsgarden, Østrem(4) og   Lars  Petter på Akslagjerdet, Aksla(2). I tillegg budde fleire av søskena til bestefaren på Endrebruket også i  bygda. Det var Laurenze på Skaret, Nedregotten(1) og  Margrethe  i Guttormgarden, Nedregotten(2). I forbindelse med Lars sin død vart Anne kalla "Hanne Larsen". Dei fekk følgande born:

a) (Jørgine) Lovise (f.1850) gifta seg i1874 med Kristian Anders. Stevold frå Førde. Han var  sjømann, og familien busette seg i Volsdalen.

b) Ole Kristian  Britanus ( 1852-ca.1890) gifta seg i 1877 med Olianne Helene Olsd. Grefsnes. Dei busette seg på Hareid, og

i Ålesund. Ole var bødtkersvend på Hellevikstranda i Ålesund 1875.

c) Lars Martinus (f.1854) gifta seg i 1875 med Johane Marta Martinusd. Slinning. Han var rebslagersvenn.

d) Knud Johan (1856-1917) gifta seg i 1879 med Anna Sofie Olsd. Grefsnes. Dei busette seg i Ålesund, der han var  Bødtker-svenn.

e) Lauritz Joakim f(.1859) vart fødd i Volsdalen.

f) Hanna Sophie (1864-1867) døydde i Volsdalsvaagen 2 3/4 år gamal.

g) Hans Severin (f.1867) vart nemnd i 1900-telljinga i Ålesund.

h) Rikard Anton  Johan (f.1873) er  nemnd i 1900-telljinga i Ålesund.

Halvor bygsla på ny vekk garden, og denne gongen var det broren Knut Andreas Olsen (1841-1886) som prøvde seg. Kåravtalen til Halvor hadde endra seg slik at han berre fekk rett på ein jordlapp og fri bruk av den eine stova på garden. Det er då kanskje ikkje så merkeleg at Halvor ikkje vart verande så lenge. Han vart i staden registrert som «føderådsdreng» på Paraten, hjå foreldra i 1865 - to år før han døydde. Det er mogeleg at det ikkje gjekk an å bu i Magerholmvika på slutten. Søskena Thommesine og Peder budde også heime, men dei var berre 20 og 12 år gamle. Av registreringar i 1868, kan ein lesa at bruket hadde 10 mål dyrkamark og 53 mål med natureng. "Vika-Knut" dreiv bruket svært bra, og han hadde auka avlingsmengda til 3 tønner bygg, 16 tønner havre, 16 tønner potet og 44 skippund høy på heimebøen. Gardsfolket såg seg likevel nøydde til å drive utmarkslått på fjellet, men samstundes så ser ein at dei hadde 7 kyr, 12 sauer og halvpart i ein hest å fø på. Knut kunne derimot ikkje spe på inntekta ytterlegare med skogsdrift, for det var ikkje stor nok skog til det etter at ei av farens kolmiler hadde satt skogen i fjellsidene kring Magerholm i brann nokre år tidlegare. Av 1865-tellj inga kan ein også sjå at Knut og kona (Ingeborg) Thomasine Nilsdotter Rødsetreit (1839-1925) hadde hatt råd til tenestejente. Det skal vere Knut som såg moglegheitene med å så frukttre i dei lune bakkane kring husa. Knut fekk ikkje noko langt liv. Han var berre 45 år gamal, når han drukna i Tussvika, på veg til dampbåten. Thomasine fekk kår hos den neste brukaren, som kom frå Apalset. Dei fekk ti born saman:

 a) Ole Severin (1862-1862) vart kun 10 veker gamal. Ho vart funne død i senga til foreldra sine.

b) Oline Jensine (1863-1944) gfta seg i 1885 med lagerfomann Niels Johan Lauritz Hansson Aasebø, frå  Ålesund, busett i Ystenesgata 5. Ho var enke og fadder i 1916.

c) Niels Christopher (f.1865) drog til Baltimore i USA 1887, med Allan Linjen. Han emigrerte truleg, og  arbeidde som fiskar då han drog.

d) Albert Gunerius (1868-1936) gifta seg med Ellen Knudsen, Han døydde i Tacoma, i staten Washington, USA.

e) Olivie Marie (1871-1964) gifta seg i 1894 med sjømann Petter Martinus Karls. Linge(117b) frå  Norddal. Dei busette seg i Fjellgata i Ålesund 1910.

f) Karoline Nikoline (1873-1957) gifta seg i 1902 med smed på mekanisk verksted, Johannes Mathiasson Helset frå  Ringsaker, busett i Steinvågveien 5 i 1910.

g) Kristofa  Tomasine Susanna ( 1876-1949?). Ho er truleg den samme som var gift med Fritz Johnson, og busett i  Seattle når ho døydde, 73 år gamal.

h) Gurine Lovisa (f.1878) er kanskje identisk med «logerende syerske» i Observatoriegt. 2 i Oslo 1910. Ho e migrerte til staten Washington med båten «Eskimo» i 1911.

i) Ole Severin Karl (f.1882). Meir veit ein ikkje om han.

j) Margrethe  Kornelia ( f.1884) vart konfirmert på Linge i 1899. Ho emigrerte frå Norddal til USA i  1905, og var då ugift «strygerske» med «Haab om bedre  fortjeneste».

Peter Elias Martinus Peterson Apalset (1855-1941), frå Holen i Ørskog. Han dreiv bruket frå 1888 til 1937 og hadde gifta seg i 1887 med Torstine Thorsdotter Tøsse(4) (1863-1938). Ho vart fødd i Korsedalen i Stordalen. Det var "Vika-Petter" som sette opp dei husa som stend på gamletunet, men han var bygselmann heile livet. Peter og Torstine fekk ti born:

a) Thore Olaus (1888-1895) var ugift. Han vaks opp hos beste-foreldra sine på Tøsse(4).

b) Olava Lovise  Karoline. ( 1889-1904) var også ugift. Ho døydde på Brevik.

c) Karoline «Kalla»  Olivie ( 1893-1959) gifta seg med Halvdan Nilssen, nordfrå. Dei leigde første  huset til Severin Østrem(3) ovanfor Abrahamsgarden på Østrem, kalla Granly bnr. 9, før  dei flytta til Ålesund. Det er samme huset der Per Ottar Østrem bur i dag, og har pussa opp.

d) Peter Andreas (1895-1895) var tvilling. Han døydde av kolera, 7 veker gamal.

e) Lovise Tora  Bergitte ( 1895-1895) var tvilling. Ho døydde av kolera, 7 veker gamal.

f) Peter Kornelius (1896-1950) gifta seg i 1918 med Klara Jenny Petra Petersd. Emblem(5), frå  Ystebøen. Dei busette seg i "Magerholmhuset" i Spjelkavik sentrum, Gardseth sitt tidlegare hus, saman med søster til Klara, og ektemannen Knut frå Magerholmdalen. Dei arbeidde på Spilekviig Garn, bøte- og notfabrikken der. Klara arbeidde på skofabrikken i Spjelkavika, medan Peter var først stuert, og så skipper på "Torulf" av

Bergen. Han drukna ved Sværholtklubben i Finnmark. Peter og Klara var  foreldra til   Tora Petra Indresæter, seinare brukar på Ytrebøen/  Paraten, Magerholm(6), og Aslaug Østrem, som seinare gifta seg til Larsgarden på Østrem.

g) Ole Johan Marius (1899-1907) var ugift. Han budde heime, og døydde av hjertefeil.

h) Thore Martinus (1900-1947) dreiv sjøen, og tok over bruket.

i) Lovise Ragna  Karoline ( 1902-1968) gifta seg i 1917 med Rasmus Tomas Peters. Hesseberg(2). Dei vart brukara på nabo-bruket  Oppigar, Hesseberg(2).

J) Olava Ragna (1906-1929) var ugift sjukepleiar. Ho døydde på Aker Sykehus i Oslo.

Det vart dermed ein av dei yngste søskena som tok over Magerholmvika. Peter Peterson var for eksempel gift allereie i 1918 med Klara frå Ystebøen, og dei hadde busett seg i Spjelkavika. Faren gav seg ikkje som brukar før i 1937, og då var dei eldre syskena stort sett etablerte. I Spjelkavika kunne også kvinnene få arbeid på fabrikkane. Mange i Emblemsbygda hadde starta å dagpendle til både Blindheim, Spjelkavik og Ålesund etter at Emblemsruta hadde starta opp med bussdrifta. Andre tok seg hyre på fiskebåt, slik at dei kunne spare opp pengar til gard og giftemål. 

Thore Mrtinus Peterson Magerholm (1900-1946) hadde også vore på sjøen, og i 1931 hadde han fått seg arbeid som fergeskipper på den nybygde ferga «Raana», etter fullført kystskipperkurs. Det var doktor Bastian Weiberg-Aurdal som hadde fått bygd denne privatferga til seg sjølv på Vestnes. Tanken var å ha eigen fergeskyss når han hadde behov for å reise mellom arbeidet som doktor i Ålesund og garden som han åtte i Sykkylven. Karl Engeset hadde også kome frå Dalsbygda i Norddal, og kjøpt hovudbruket på Magerholm nokre år tidlegare. Han fekk sett opp ei trekai inntil sjølve holmen på sin eigen grunn. Det heile vart opptakta til dagens fergedrift, og Thore var trufast kaptein. Ordninga var slik at doktoren ringde frå byen før han starta køyreturen innover. Ein skulle ha alt klart når han kom, men resten av tida var det heller lite å gjere dei aller fyrste åra. Etter om lag seks år hadde Thore spart opp nok til å kjøpe Magerholmvika, og vart sjølveigar. Han var gift med Sara Rebekka Romestrand (1899-1970), og dei dyrka opp mykje av garden. Dei hadde også ein ung mann, kalla Tore Bardosen (1930-1985) frå Sør-Varanger hos seg, om han ikkje var på fiske. Det vert fortalt at han berga livet til naboen Rasmus Hesseberg frå Oppigar, når han fekk tak i medisin heilt frå Ålesund. Ein gong kjøpte han også heile «Mor Monsen» kaka til Johanna Engeseth, på kafeen inne på Magerholm. Bardosen hadde drøymt om denne kaka medan han var ute på fiske. Det enda med at han tok bussen først til kaia, og kjøpte heile kaka, før han gjekk heim til Magerholmvika. Thore førte ferga heilt til den siste avgangen før julehøgtida 1946. Han døydde brått første juledag, berre 46 år gamal. Enka kjøpte ut dei tre andre arvingane, og selde etter kvart heile garden til neste brukaren. Dei fekk nemleg ingen born.

Det var  svogeren til Sara, Johan Elias Skrede (1895-1983) frå Øye i Hjørundfjorden. Faren, Moses, kom opphaveleg frå Jølster, og er nemnd som steinhoggar på bruene over Skodjestraumen. Johan kjøpte Magerholmvika i 1955 for 13 000 kroner. Summen inkluderte reiskap og dyra. Han hadde gifta seg i 1933 med Karoline Josefine Romestrand (1904-1978). Dei flytta hovud-huset lenger opp frå sjøen. Den nye gardsvegen var også hans verk. 

Dagens brukar er sonen Magnar Skrede  (f.1935) gifta seg med Olga Østrem(3) (1929-2019), frå Abrahamsgarden, og tok over bruket i 1973. Han er pensjonert sjåfør frå Statens Vegvesen. Dei fekk fire born:

a) Therese Kristin (f.1960), busett Storhaugen på Emblem.

b) Jan Perry (f.1963) gifta seg i 1990 med Ellen Giske, busett Giske.

c) Oddmund Elias (f.1965) gifta seg i 2006 med Meralona Cubian. Dei er busett i Magerholmvika.

d) Møyfrid (f.1970) er busett på Blindheim. ho er dagleg leiar på Ark Moa, og ein svært viktig samarbeidspartnar i forbindelse med utgivelsen av den nye bygdeboka for Emblemsbygda i 2019. Ho har stått for salget av nær alle bøkene som vart trykt opp.

Kjelder:

Dale, Bjørn Johnson: «Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900». Ørsta kommune 1995

Giske Louis: «Ørskog gjennom tidene 3, ættesoge». Ørskog Sparebank 1990

(og ei rekke andre søk frå samme gravminnebase)

1801-tellinga, 1865-tellinga, 1900-tellinga og 1910-tellinga for Borgund.

Krissen Magerholm sine forteljingar til P. Stensager kring 1925

Øverlid, Ragnar: «Borgund og Giske, band II, Borgund og Giske Bygdeboknemnd 1960

Rabbevåg, Egil & Svein Ove Østrem: "Bygdebok for Emblemsbygda, Innaumnesingen Forlag 2019.

Eli Meisingset 15.11.2013 22:56

Så bra! No lærte eg meir om oldefar Joakim Petersson Sjøholtstrand si slekt! Vi visste ikkje så mykje om kvar bestefar hass kom frå, men det var altså fMagerhol