INTERVJU MED SJURS-OLE PÅ 1920-TALET

Biletet er tatt i 1918 i Sjursgarden. Mannen lengst til venstre er Sjurs-Ole
Biletet er tatt i 1918 i Sjursgarden. Mannen lengst til venstre er Sjurs-Ole

Ole Knutsen Emblem, 91 år, født her: Hans far var Knut Olsen fra Kirkebø

sør om Sula (Hareid herred). Han blev gift med enken her som var født på Nedregotten.Hendes familie var fra Hjørundfjorden. Ole Knutsen og Ole Nedregotten er søskenbarn.Oprindelig stod alle 6 gårdsbrug sammen. De kaller det enda for "tuftene". Mens hans mor endnu var på Nedregotten, brændte to tun her en vinter om natten i 3-4 tiden. De stod alle i en klynge. Bestefar hans gav et løfte at blev husene reddet, så skulde han gi en ko eller ta et fattigbarn å ale op. Husene stod, og han tog da en gjentunge og fostret op fra Ole Akslen. Barnet døde dog snart.

Om Halstein fra Eikornås fortæller han at det var en svær kar. En gang hunden gjødde foruroligende, gik Halstein ut, og en bjørn stod da og såg inn gjennem fjøsdøren Halstein kastet øksen efter den. Bjørnen satte i og brølte og for ned lien til Hatlehol. og der slog den op fjøsdøren og slog ihjel en ko. I Oles tid var bjørnen også her nede og slog op fjøsdøren og dræpte en kvige og slog kloen i bakdelen på en anden. Den slet sig og kom hjem i tunet blodig og sønderreven.Han husker godt den nat, siger han. Bjørnen la sig ofte til i uren ut og ovenfor Fursetgaren. Her tok den engang en gjet. De kom ned fra marken. På slutten gjorde de jag på bjørnen. Han var med på jaget. Fra den dag blev de kvit bjørnen.

Hans bestefar har fortalt om en gjetergjente fra Steffågaren, som gjætte sauer og kjør oppe i marken. Da kom der en bjørn. Den gik forbi smalen og bort til gjenten som sat med håndrok og spandt. Hun grep bjørnen i strupen og bad den sette sig ned. Det gjorde den. Da hun var ferdig, klappet hun til den med rokken og gik, og bjørnen lusket av. Gråbein var der ofte om vinteren i hans tid i flokker på 10-15 stykker like ned til gårdene. Der hvor Iverplassen nu er, tog han fra gråbeinen en gjet en gang.Den var imidlertid dræpt. Det var flere ganger gråbein nede ved husene da. Gaupe var herenda senere, 3 sorter små sortflekkede. Den var værre end selve gråbeinen. Den lå og lurte for det meste.

En gjente som de kaldte Reite-Kirsti på Austrem fra Nordfjordeid var innom garen med kjørne en gang. Etsteds var der en svær hatlerunn med eine nedenunder. Hun skulde klatre op i hatlen, men faldt ned og skrævs over en bjørn. Den kvap og sa "bøff" og ruslet så ned mot buskapen. Den fikk dog ikke fat i nogen dyr."

-De ældste på Røssevold som han husker var Tidemand (Tyckje, Tyche) og Bård. De var alle i et tun der hvor Peter nu bor (midtre bruk).En av mændene på Auregaren fandt en middag sykt et skrin med sølv eller en røis utenfor Ystebøen. Han reiste til Bergen med det, men nogen rikdom vet ikke Ole av at der  . Det skulde være far til Vågs-Ingebrigt. Ole har eiet et spyd, over en favn langt og spids i den ene ende. I hans fars tid avlet de optil 30-40 tønder korn. De brygget øl hver

år. De hadde 12-14 bukrøter hest, 15-20 gjeter og 12-13 sauer. Det er god gjetehavn på nøre siden av fjeldet.

Om klædedragten fortæller han at de hadde knæbukser med rosa hosebånd like ned i hans tid, og skinnhat når de var på sjøen. Da det var utskiftning, var Ole en unggut.Skriveren, Krogh bodde hos faren, da moren hadde tjent i skrivergaren hos ham. Krogh var skriver efter Holmboe. Far til Ole Teigene var bror til Oles far. De åtte kirkegodset på Giske og kirken. Denne blev senere kjøpt av kommunen (menigheten ?). Også Ole hadde sin part i disse eiendommer.