Historia om Emblem Husmorlag frå 1955 til omlag 1991

Emblem Husmorlag i Sunnmørsposten 2003

Riving av gamleskulen på Emblem. Sidan 1955 heitte den også "Husmortun". Det var nemleg husmorlaget som kjøpte bygget då Blåskulen stod klar til bruk ved Ebbegarden. Foto: Ragnar Ulstein

Norsk Husmorlag sin logo som klistremerke

Emblem Husmorlag i Sunnmørsposten 2003. Heile artikkelen

Kretstyremøtet i Husmorlaget. F.v.: Borghild Tranvåg frå Fiskerstrand (kretsleder og vertinne), Asbjørg Grønbeck frå Hareid (kasserar), Jenny Mine Ulstein frå Emblem, Gjertrud Vik frå Larsnes (nestleder og senere nestleder i Norges Husmorforbund), Marit Håhjem frå Valle (kretsstudieleiar) Foto: Erna Strømme frå Vågstranda

- Av Jenny Mine Ulstein -

Emblem Husmorlag ble startet høsten 1955 – det ville hatt 60 års jubileum i høst – 2015 – men det  er ikke noe igjen av det. Siden våren 2015 har vi ikke hatt møter, og 4 medlemmer var lite, men etter at Anne Lise Aspehaug døde i høst, så er vi te, og Husmorlaget på Emblem er historie.

Jeg kom til Magerholm høsten 1960 og vår nærmeste nabo var Tora Indresæter på Paraten eller Bøen, som Tora helst ville kalle det. Hun ba meg med: «Oss he det så kjekt!» sa hun. Og kjekt, ja det var det, jeg ble kjent med bygda og husmødrene og fikk en veldig respekt for dem. Det var damer som kunne alt, ute og inne, potetopptaking og fjøstell og så alle de flotte kakene til basarene, og alle kunne sy, strikke, veve, hekle - - Referatet fra høstens rengjøring av fjøset på Trysethaugen gjorde inntrykk på meg, hvordan Ester vasket veggene og stiftet opp tomme forsekker og så rev av et lag etter hvert som de ble skitne, husker jeg enda!

Hvorfor ble det startet? Jeg tror det hadde med den nye skolen å gjøre. Noen måtte holde ved like det gamle, og noen kvinner i bygda gikk sammen for å kjøpe Gamleskulen av Borgund Kommune. Den kostet kr. 5000. Det var mange penger i 1955, så to av damene, Berta Nedregotten og Dagny Emblem betalte 2.500 hver og lånte Emblem Husmorlag pengene. Så da hadde de gjeld, og startet arbeidet med å samle penger med å spa opp lekeplassen på Blåskulen og satte poteter der. Jeg var ikke der, men historien om den magre potethøsten fikk jeg høre mange ganger, de lo veldig av det! Det var nok basarene som skaffet pengene til å slette lånet, og da jeg kom hit høsten 1960, var lånet slettet og der var kommet gardiner for alle de høye vinduene. Men ellers satt de på hver sin stol som de hadde tatt med hjemmefra. Det var mye moro med om hvem som satt på hvilken stol, det må ha vært en ekstra, for jeg behøvde ikke ta med stol. Og ikke lenge etter var det noen som fikk vite at en eller annen forening skulle bytte ut stolene, og der fikk vi kjøpe billig disse plaststolene som gjorde nytten i mange år.

Bordet var antikvarisk, det stod nok i en kjeller, jeg tror det var på Ystebøen, eller hos Jonna Åsen? Hun var formann da, og jeg husker godt at på første møtet var hun (og kanskje Sanna) kommet litt seint, og hun spurte høytidelig: He dokke begynt? Men ellers var det ikke noen form for plan for dagens møte. Det to som hadde mat-ansvar hadde møtt opp og fyrt i en diger ovn som visst var beregnet for kullfyring. Jeg hadde heldigvis Tora med på ansvaret, det var ikke noe enkelt i førstningen. Der var jo et uthus med vedbod og utedo, som også ble brukt av ungdomshuset. Så vi fyrte opp, hadde koks eller kull i kjelleren og heiv innpå, der var høyt under taket og enkle vinduer og det kunne bli trangt om plassen rundt ovnen.

Bordet, ja det hadde 5 bein, et midt under, for det kunne blitt nokså langt. Det var klart at bordet var gammelt, og en dag kom ungdommen i huset som eide det og hentet det, og da var det godt at vi hadde brede dører, for det var skrekkelig vanskelig å få ut. Da hadde vi skaffet oss noen raspetexbord som fungerte helt greit.

De hadde forresten kjøpt gardinene til Blåskulen, fikk jeg vite, for det hadde ikke kommunen råd til.  Og så hadde de servert Borgund Komunestyre eller skolestyret da de hadde møte der og skulle inspisere den nye skolen i 1955. Men jeg hadde vært der en god stund da de endelig kjøpte seg en elektrisk panelovn, det var en utrolig fremgang.

Husmortun ble brukt til barnekontroll – det var det helselaget som stod for, og sjefen der var i første årene gamle fru Torvik, godt hjulpet av Solveig Nedregotten. Det ble satt opp stativ med forheng så der skulle være litt privatliv når babyene skulle fremvises. Der var en helsesøster og av og til en doktor. Jeg var der en gang med yngstemann og synes nok at det var litt gammeldags, for jeg kunne sammenligne med barnekontroll for de to eldste. Men det fungerte helt greit, det eneste trøbbelet var de som trengte barnevogn på bussen, den fikk ikke med mer enn 1 vogn, og neste buss var det lenge til. Så da var det bare å bruke bena.

Kjelleren var i bruk som øvingslokale for Gjallarhorn og der vr grusomt i begynnelsen. De hadde en ovn, men gangen var ikke stelt og måtte gjøres noe med. Det ble startet speiderarbeide og da ble det ordnet med lokalet nede og pipa blei ordna, så jeg husker enda Martin Emblem og Ragnar i lause lufta der på taket, der skulle peis, så pipa måtte forlenges. Sigurd Langleite var også med på denne jobben. Lokalet ble bra det

Vi var jo en del av Husmorforbundet og hørte til Søre Sunnmøre Gruppe. Jeg var i møte i Ålesund der Camilla Røsok var gruppeleder, tror jeg. Jeg skrev alvorlig referat, men det var liten interesse for det. I løpet av disse årene var Johanne Emblem gruppekasserer en periode, og jeg var gruppestudieleder noen år og hadde i mange år verv som gruppeleder.

Vinteren 1975/76 hadde vi husmortrim i gymsalen på Blåskulen, og i 1984/85 hadde vi brystkreftundersøkelse som også faktisk gav inntekt. Den 29/3 1979 var skolestyret på besøk i anledning av ny skole på Ebbemyra, og vi vartet opp med kaffe og mat.

Medlemstallet har vært svært varierende, jeg har opplevd at vi var ca. 10 en lang stund, så gikk det i 1987 opp til 25, og i 1990 var vi 30. Så begynte det å minke til 23/22 i 1993/94 og så fra 1999 med 17, til 2009 med 6 medlemmer igjen. Høsten 2015 var vi 3 igjen.

Husmortun ble i disse årene brukt til en mengde kurs. Før jeg kom hit hadde de hatt sykurs som de snakket ofte om. Så vi fortsatte med kurs – en stund nesten hver dag i uka. Fra 1977 til 1998 hadde vi 56 forskjellige kurs. Vi hadde mange kurslærerejeg husker med glede. Først og fremst var det bunadkursene til Magnhild Flydal – hun var uendelig hjelpsom, kvikk og grundig. Jeg fikk oppleve henne selv på et bunadkep-kurs og ser henne for meg da Jossa Nedregotten hadde sin ferdig og svingte seg så kepen stod rundt henneog Magnhilds glede da hun utbrøt: Er du ikke fin? Dronning Josefine! Det ble syddmange bunader på Emblem og av andre kurs vil jeg nevne bildevevkurs med Emma Hammerås – en tålmodig dame, og et kurs med tålmodige elever. Både Elsa Flisnes og Sanna Emblem gav seg i kast med selve Baldisholtteppet, så det henger noen fine håndarbeider rundt i bygda. Noen lefsekurs med Ragna Teigen, 2 rosemalingskurs, og lampeskjermkurs, 2 engelsk-kurs pr ukeen stund, og et vanlig sykurs, et kryderkurs! Vi prøvde noe så sært som tegerbindingskurs, vi samlet bjørketeger i marka og tørket, men det ble ingen suksess. Og så plutselig i 1988er det helt slutt med alle kurs. Hva er det som hender når ingen melder seg på et eneste kurs? Alle disse kursene var en god inntektskilde, for vi fikk statstøtte – så det gjorde at vi klarte å betale alt det som skal til med et gammelt hus. Taklekasje og kommunale avgifter, strøm og vann. Vi hadde i alle år gratis vann fra nedregotten Vassverk, mot at de holdt sine årsmøter der. Men det ble slutt og kostet oss dyrt. Fra 1973 til 1988 hadde vi ca kr 100.000 i statstøtte og ca 20.000 fra kommunen, vi holdt 55 kurs med 600 elever, og overskuddet var ca kr. 30.000 + at Husmortun fikk kr. 100 i husleie for hvert kurs.

I 1991 og 1992 hadde Marit Blindheim og Anne Lise Aspehaug seks-års klubb om våren. Men så begynte vi med barnepark, 5/6-åringer fra kl. 10 til kl. 2. Men hun som skulle lede parken, trengte noe utdanning, så da laget jeg like godt et parkleder-kurs i Ålesund. Jeg fikk en barnevernspedagog til å undervise, og var i byen 2 dager for å ordne med kaffe og rundtykker i en kantine i en bank. Vi drev denne barneparken i 5 år til 1998, da begynte barna på skolen når de var 6 år.

Hver år i mars var det basar over to dager. Først fredag med kakebasar og rullelapper og så fest med mat og tale og program lørdagskvelden – bygdakveld! De første årene hadde vi dette på Borgheim, ungdomshuset som lå like ved og som vi hadde felles utedo og vedbod med. Det var ganske gammeldags, med spisesal og kjøkken nede og sal med scene og galleri oppe. Vi smurte brødskiver med ost og fårepølse og bakte skuffekake – og dette var vanskelig å beregne, så vi hadde nok noen ganger for mye, så jeg husker godt alt styret med den maten. Jeg tror vi pakket i servietter i porsjoner. Etter at Ebbemyra skole kom, hadde vi basaren der og det var da en lørdagskveld i mars hvert år. Dette var vår viktigste inntektskilde ved siden av overskudd fra kurs.

Vi ble bedt om forskjellige ting når det var bruk for en kvinnehånd. Jeg husker frokoster for Gjallarhorn, flaggbærer 17. mai og andre ting som det falt seg. Når det gjelder 17. mai så husker jeg at vi en gang på 1960-tallet hadde på oss like kvardagsbunader i et rød-stripet stoff. Og da har vi vel gått i samlet tropp, og kanskje også vært ganske mange.

Men storverket vårt ble jo Emblem Boligstiftelse for Eldre. Det startet med at vi leste i avisa at Ellingsøya hadde bygget noe slikt, det var tre helselag på øya som slo seg sammen og det syns vi var flott. Så vi bestemte at her skal det bli – vi tok kontakt med Emblem Helselag og fikk et umiddelbart ja. Men problemene var jo penger, så der og da begynte vi strevet med å samle penger til et luftslott! I 1984 fikk kommunen retningslinjer om tilskudd til tomt, men vi måtte være «en juridisk person» og det betød en konto med kr. 50.000 på, vi gikk med lodd og hadde basarer og klarte det, så da betød det at Ålesund skulle bidra med tomt og det gjorde de – Garsendhaugen ble kjøpt. Det ble satt opp vedtekter som var noenlunde det de hadde på Ellingsøya, med representantskap med 4 medlemmer fra Husmorlaget og 3 fra Helselaget – som eiere, og med ansvar for å velge et styre som så skulle bygge eldreboligene. Problemet var å få formann, alle ville være med, men ingen ville være formann, så det var av direkte nød jeg sa ja til det, men det var på betingelse av at jeg fikk Sigurd Langleite som nestformann. I det første styret kom også Leikny Engesmo som kasserer og Inge Akslen og Berit Måseide.

Vi diskuterte lenge både småhus og blokk. Vi var på befaring på Ellingsøya , der der har en lang blokk med felles gang bak mot nord, og vi var i Brattvåg der de hadde under bygging noen leiligheter som også var greie. Vi hadde en avstemning og småhus fikk flertall, og det er de som står der i dag. Men det står jo også to «blokker» så på en måte har de som stemte for blokk også fått det.

Det var en vanskelig periode før vi fikk alle leilighetene opptatt, vi måtte nemlig ha sikkerhet for at de som meldte seg på, virkelig ville flytte inn, så vi hadde bestemt at det skulle betales kr. 50.000 sammen med påmeldingen. Så vi måtte til slutt avertere i avisen og fikk derfor en familie som ikke tilhørte skolekretsen her, og de har faktisk bodd her lengst, familien Hjelle. Så de er sannelig blitt emblemsfolk.

Jeg fikk mye arbeide etter hvert, som byggherre fo 14 leiligheter fordelt på 4 småhus med 2 leiligheter og to 4-mannsboliger med 6 leiligheter + bygdastove og frisørsalong. Vi hadde valgt Hetland-hus som leverandører og fikk tegnet hus som måtte passe i terrenget. Det er noe Husmorlaget og Helselaget kan være stolte av, der er ventelist og fornøyde beboere.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Emblem | Svar 10.05.2016 15.33

Det var ikke få duker og andre tombolagjenstander min mor sydde og strikket til utlodninger på basarene til Husmorlaget. Alltid noe som var under arbeid.

Emblem | Svar 10.05.2016 15.28

Jeg ser at det skrives om potetsetting ved Blåskulen. De brydde seg ikke så mye om potetene, men plenen skulle bli så mye finere hvis de satte poteter først.

Sylvi | Svar 02.01.2016 01.29

Dette var interresant lesestoff.kjempebra.innteresant for oss som hadde mødre som var aktive både i husmorlaget og helselaget.

ann-mari | Svar 01.01.2016 23.09

Så flink du er, alt du finner av gjemte skatter, tusen takk☺ godt nyttår☺

Svein Ove 01.01.2016 23.11

Takk for det. Eit retteleg Godt Nytt år til deg også

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

11.05 | 22:36

Dei to oppe i venstre hjørne er Oddvar Ramsvik og kona.

...
11.05 | 22:36

Hei,
Han til høgre for Kallen Østrem skal vere Hans Østrem frå Larsgarden. Så kjem kona Aslaug (fødd Magerholm).

...
03.04 | 23:02

Rødsetreiten er nok ikkje på Emblem, men ved Brusdalsvatnet.

...
03.04 | 22:52

Rødsetreit er med andre ord en husmannsplass under Akalen på Emblem ? Er på søk etter en formor Gjertrud Jonsdatter Rødsetreit født etter 1775. Noen hevder 1792

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE