SEDDELTRANSPORTEN 1940

Ti kroners guld seddel frå 1940

Innleiing til teksten

Du har sikkert høyrd om den berømte "gulltransporten" i 1940. Emblemsbygda kan ikkje skryte av noko slikt, men vi har likevel opplevd noko liknande, om enn i ein mindre skala. Den 10. april valde Norges Bank i Ålesund å flytte det meste av seddelbehaldninga si frå byen og til Stranda sparebank. Vegen gjekk då gjennom Emblemsbygda til Magerholm ferjekai, ei ferd som ikkje gjekk heilt etter planen. Det kan vera grunn til å tenkje seg Langhaugane som staden forfattaren nemner som ein stad der det nesten ikkje budde folk. Bygda var elles ein temmeleg stor skulekrets i Borgund. Det var langt fleire seddlar i 1940 enn i dag. Ein hadde mellom anne ein-krone seddel og to-krone seddel.

Om Noregs Bank sin seddeltransport gjennom Emblemsbygda

Til tross for pengelense banker hadde Norges Banks avdeling forholdsvis stor seddelbeholdning i sitt hvelv i Ålesund. Men banken følte at hvelvet midt i byens sentrum ikke var godt nok i en krig, og fikk da leie en del av Stranda Sparebanks nye og gode hvelv. Etter at bankene i Ålesund hadde fått forsyninger, ble mesteparten av bankens seddelbeholdning pakket i 3 solide trekasser med jernbeslag. Vekten av kistene var betydelig, noe som kom til å få visse følger for transporten innover. Banken leide varebilen til en av byens forretninger og kjørte til Magerholm, med ferje til Aure og så på ny vei over fjellet til Stranda.

Vegen fra Emblem til Magerholm var en gammel bygdevei. Dette var akkurat i teleløysingen og bilen var blitt så tung at den seig ned i gjørma helt til akslingene. Det var en fortvilet situasjon på et sted hvor det nesten ikke bodde folk. Kassene hadde de ikke lov til å ta ut, for dette var en veldig hemmelig transport.
Og der stod bilen, og der stod folka. Og pengene lå inni bilen. Men også på de øde strekningene streifer der av og til folk omkring. Disse skaffet til veie noen plankeer, og etter et slit som enkelte kjenner ennå, fikk de bilen løs. På Magerholm lå ferja og ventet, den gikk ekstratur.

På Aure samlet det seg også noen nysgjerrige, ferja kom jo i en ekstratur. Og ei kone, som stod der og så at en presenning lå over lasten inne i bilen, sa "stakkars byfølkje no he dei skrapa i hop det dei he og flykta frå byen!". Ho ante ikke at for den lasten "byfølkje hadde skrapa i hop" kunne de nesten ha kjøpt hele Sykkylvsbygda. Ut på natta 10. april kom bilen vel fram til stranda.

KILDEHENVISNING:
Historien er henta frå boka: Sparebankene på Sunnmøre - en kort historikk (Giske Johs, 1991), s 56

Boka er publisert av Sparebanken Møre i samarbeid med Sunnmøre Historielag og Nordvest forlag A/S, Ålesund. ISBN: 82-90330-626

Utgåva er óg tilgjengeleg som internettbok:
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081500017 )